Slipp til kvinnene i idretten!
Kun en av fire trenere i Innlandet er kvinner. Det blir for enkelt å si at det er kvinnenes egen skyld. Det må settes inn tiltak for å gi kvinner selvtillit, mestringstro og trygghet.
Lav selvtillit og manglende trygghet kan være en forklaring, men er ikke årsak til den lave kvinneandelen. Årsakene ligger i større grad utenfor den enkelte – i deres mellommenneskelige relasjoner, i organisasjonene og i samfunnet, og det er der det må settes inn tiltak.
I arbeidet for å identifisere hva som har betydning for at kvinner skal velge og stå i trener- og lederroller over tid, har Høgskolen i Innlandet ved Senter for praksisrettet idrettsvitenskap, nettverk og nyskaping og Østlandsforskning intervjuet flere kvinner og noen menn, i roller som styreledere, daglige ledere og trenere, i idrettsorganisasjoner i Innlandet om deres erfaringer. Det er interessant at også de forklarer den lave kvinneandelen med kvinners lave selvtillit og trygghet – på vegne av de kvinnene som ikke tar på seg slike roller. Hvorfor de selv har tatt på seg og står i trener- og lederroller over tid, forklarer de med forhold utenfor seg selv.
Ei kvinne forteller om en støttende familie som hele veien har oppmuntret henne til å takke ja til nye utfordringer hun har fått i idretten. Ei anna viser til personer eget nettverk som har oppfordret henne til å søke på lederstillinger. Ei tredje trekker fram organisasjonens vilje til å satse på kvinner. Dette er i tråd med hva en undersøkelse om trenere i Innlandet viser: Kvinnene blir spurt, mens menn tilbyr seg å være trenere.
Så – hva kan gjøres?
Det at andre ser kvinnenes kvalifikasjoner påvirker motivasjonen og mestringstroen. Organisasjonene kan for eksempel tilby mentorordninger – hvor kvinner i idrettsorganisasjoner kan diskutere utfordringer og problemstillinger med en erfaren trener eller leder. Videre kan de tilby kursing, for eksempel trenerkurs for kvinner. Det er et tiltak flere nevner som positivt. De kan også sette sammen et team av ledere eller trenere med ulik kompetanse som utfyller hverandre. Team kan motivere og gi større trygghet og lette praktiske utfordringer for dem som vurderer å bli trener eller leder i idretten.
Skal kvinneandelen økes, må handlingsrommet for hvem som kan inneha slike roller i idretten utvides. Rollemodeller kan ha en symbolsk betydning som påvirker holdningene og oppfatningene om hvem som kan være trenere og ledere, og for hvem. Da er det viktig å presentere flere ulike kvinner som rollemodeller. Dette fordi det ikke bare er en måte å være kvinne, og leder eller trener på. Derfor må vi også være bevisst språket vi bruker om kvinner som er trenere eller ledere. Å snakke om kvinnelige trenere, retter fokuset mot at de er kvinner mer enn at de er trenere.
Det må en satsing til, med flere samtidige tiltak rettet både mot kvinners nettverk, organisatoriske forhold og kultur og holdninger. Det er positivt at Hedmark idrettskrets med samarbeidspartnere er godt i gang med dette – med mål om en jevnere kjønnsbalanse i idretten i Innlandet.